Nysgjerrighet, den viktigste suksessfaktoren?
Av Trine Aa. Tolfsby
Publisert 25.06.2021
Verdens store oppfinnsomheter stammer fra nysgjerrighet, det var en gang en som lurte på hvordan vi kunne.. Det er ingen hemmelighet at nettopp nysgjerrighet blir antatt for å være den viktigste ingrediensen du kan ha i bedriften din. Tidligere CEO i Google, Eric Schmidt sa at Google ble drevet på spørsmål, ikke på svar. Ikke alle er så suksessrike som Google, vi vet det er viktig med nysgjerrighet, men forskning viser at selskaper slett ikke klarer å fremme nysgjerrighet blant sine ansatte. Hvorfor er det sånn og kan vi gjøre noe med det?
Blomstrer nysgjerrighet under din ledelse?
Først og fremst, ny forskning viser at nysgjerrighet er langt viktigere for bedrifter i dag en tidligere antatt. Å kultivere for nysgjerrighet hjelper ledere og medarbeidere å takle og tilpasse seg usikre markedsforhold, endringer og ytre press. Når nysgjerrigheten vekkes, tenker vi grundigere og mer rasjonelt på beslutninger og kommer frem til mer kreative løsninger. Nysgjerrighet gir også ledere mer respekt fra sine medarbeidere og inspirerer dem til å utvikle seg selv og teamet videre. Det bygger tillit og bedrer samarbeidsmiljøet mellom kollegaer.
Men selv om vi vet alt dette, er det likevel slik at bedrifter og ledere ikke fremmer nysgjerrighet, det oppfattes som risikofylt å stille spørsmål og det kan oppfattes som ineffektivt. I en undersøkelse gjort av mer enn 3000 arbeidstakere fra et bredt spekter av bedrifter og industri, er det kun 24% som sier de jevnlig føler seg nysgjerrig på jobb og rundt 70% rapporterte at de opplever barrierer på jobb, når de ønsker å stille flere spørsmål rundt arbeidet. Hvorfor er det sånn?
Er vi effektive, eller er det bare mest komfortabelt?
Da mine gutter var i tre fire års alderen flommet det over av hvorfor det spørsmål hjemme, spesielt om morgenen, når tiden var knapp, de skulle i barnehagen og jeg skulle rekke bussen til jobb. Jeg hadde klare mål jeg måtte levere på, jeg var ikke interessert i alternative løsninger, jeg hadde ikke tid til å besvare de utallige hvorfor spørsmålene som haglet. Så jeg trumfet igjennom, fikk de levert i barnehagen og rakk bussen, nesten hver gang. Er det slik vi også fungerer som ledere? Vi har et mål vi skal nå, vi har dårlig tid, du må lede og komme fort i havn. Å stille krevende spørsmål blir fort avvist fordi de er for tidkrevende å finne svarene på, det kan oppleves ukomfortabelt, provoserende eller skummelt å lete etter svar. Å gjøre som vi blir fortalt, alltid har gjort eller vet fungerer, er vel det mest effektive? Vi trekker oss helst tilbake til komfortsonen, det er naturlig, det er menneskelig, men er det så effektivt som vi vil ha det til?
Curiosity is the engine of achievement.
Ken Robinson
Nysgjerrighet trigger belønningssystemet vårt i hjernen, det åpner for at vi kan lære mer og husker bedre det vi har lært. Det vekker engasjement, nysgjerrighet er ønske om å forstå noe, motivasjon er ønske om å gjøre noe med det du lærer.
For å effektivisere oss, har vi bygget opp masse erfaring og kunnskap, som lettere gjør at vi tar automatiske valg, de raske valgene som vi har satt på default. Som når du kjører hjem fra jobb og kjører på autopilot, du tar ikke nye valg, du kan komme helt frem uten å bruke mye hjernekraft. Menneskene vi omgås i hverdagen, er med på å forme hvordan en normal dag ser ut, sammen med dem maler vi lerretet av hvordan «normal» er, vi tar ting for gitt og legger ting til grunn for våre handlinger og formeninger som beror på denne normalen. Når vi omgås mennesker vi kjenner godt, har vi forutinntatthet på hvordan de vil svare, hva de vil gjøre eller hva som motiverer dem, det gir en trygghet. Men er vi sikre? Eller er det basert på gammel informasjon, eller iblandet vår opplevelse av personen? Tryggheten som omfavner det å være rundt mennesker som kjenner deg, som tenker som deg, eller som har de samme preferansepunktene gjør det behagelig å være rundt dem. Men det fostrer ikke nysgjerrigheten, det utfordrer deg ikke på tankene du har, eller lærer deg noe nytt.
I have no special talents. I am only passionately curious.
Albert Einstein
Min nærmeste venninne, har fått høre hun ikke er en man kommer til for å få trøst, noe jeg tror kommer av hennes ærlighet, hennes logiske sett å se på situasjoner, hun kan bekrefte at det gjør vondt for deg, men gir ikke etter for at alle andre er dumme og det er synd på deg. Men for meg er det motsatt, nettopp fordi hun ikke snakker meg etter munnen, fordi hun sier det som hun ser det, gir det meg et nytt perspektiv. Noe tar jeg til meg, noe er jeg uenig i, noe snakker vi igjennom og finner nye løsninger eller konklusjoner på, det er det god trøst i. Det er bygget på en gjensidig respekt og en åpenhet for at jeg muligens ikke ser det hele bildet eller har forklart meg godt nok, det er rom for undring og nysgjerrighet, og slik vokser vi og vennskapet vårt.
I en verden hvor endring skjer hurtigere enn noen gang før, blir de gitte sannhetene våre og kunnskapen vår utdatert mange ganger i løpet av en karriere. Det krever at vi lærer, avlærer og tilpasser oss, endring er blitt en del av normalen. Derfor trenger vi sårt nysgjerrighet, og vi trenger å bli komfortable med å være utenfor komfortsonen. Der ligger fremtiden, konkurransekraften og de nye jobbene du kan få når teknologien «tok fra deg» din gamle. Er du med?
Kilder
The Business Case for Curiosity
Gjør nysgjerrighet deg mer intelligent?
Bøker
Cracking the Curiosity Code, Rebel Talent, Start With Why, Change leader, Change by Designe