
Telenor - Modernisering med KI-assistert utvikling
Systemet som holder styr på informasjon om enheter hos Telenor, var en eldre plattform som over tid hadde vokst seg stor og tungvint. Oppgaven var å finne ut hva den egentlig gjorde, og erstatte den med en ny løsning som gir den samme verdien for forretningen, men med langt færre bevegelige deler.
Det viktigste arbeidet skjedde før koden
Det kan kanskje høres litt bakvendt ut, men det tyngste arbeidet i prosjektet ble gjort før noen begynte å skrive kode. Forretningsprosessene ble kartlagt, behovene systemet faktisk skulle dekke ble destillert ut, og spesifikasjonene ble skrevet så detaljert at de kunne brukes som grunnlag for KI-assistert utvikling.
Poenget var at KI-verktøyene skulle lage riktig kode, og ikke bare kode som så riktig ut. Med et grundig forarbeid i bunn ble det mulig å utvikle i høyt tempo uten å gå på akkord med kvaliteten, og designet ble mer enn dokumentasjon, det ble selve underlaget KI-verktøyene jobbet ut fra.
Ole har blant annet iDesign i verktøykassen, en metode for programvarearkitektur utviklet av Juval Löwy som flere av oss i Sonat har tatt kurs i.
Færre deler, mer verdi
Resultatet er en ny, hendelsesdrevet plattform. Kort fortalt betyr det at systemet reagerer når noe skjer, i stedet for at mange systemer hele tiden må spørre hverandre om det er noe nytt.
Der den gamle løsningen var spredt over 13 kodebaser, er alt nå samlet i én plattform bygget opp av mindre deler som kan settes sammen. Antallet endepunkter, altså stedene der andre systemer kobler seg på, er redusert fra rundt 60 til rundt 13, og rundt 200 lagrede prosedyrer i databasen er erstattet av en håndfull tjenester som kan versjoneres og testes.
For Telenor betyr dette blant annet bedre datakvalitet, fordi riktige produktdata går rett inn i salgs- og faktureringsflyten, og lavere driftskostnader, fordi oppgaver som tidligere krevde manuelt arbeid nå er automatisert. Det tar også kortere tid fra et behov oppstår til ny funksjonalitet er på plass, og plattformen kjører nå internt hos Telenor, slik at de ikke lenger er avhengige av en ekstern leverandør for drift.
Teknologien bak
Ole Røste Rabanal fra Sonat i Trondheim har hatt rollen som arkitekt og tech lead, og har jobbet med alt fra analyse og design av det nye systemet til prosjektledelse, utvikling og veiledning, frem til løsningen ble overlevert til Telenors interne team. Plattformen er bygget med Kotlin og Java, kjører på Azure og bruker blant annet PostgreSQL og Kafka, mens forretningsprosessene er kartlagt med BPMN.
Når KI og arkitektur jobber sammen
For oss viser prosjektet at KI kan gjøre utviklingen både raskere og bedre, men bare når grunnarbeidet er gjort skikkelig. Det er nettopp i møtet mellom god arkitektur og ny teknologi at vi ser at det skapes mest verdi.
Har dere et system som har vokst seg for stort, eller er dere nysgjerrige på hvordan vi bruker iDesign og KI-assistert utvikling? Ta gjerne kontakt med oss via sonat.no, så tar vi en prat.